Helfo – tilbakekreving av helserefusjon og egenandeler

Hvilke krav kommer fra Helfo?

Helfo forvalter helserefusjonene, og er kreditor når det er utbetalt for mye eller når du har fått en helsetjeneste du selv skal betale for. De vanligste kravene mot privatpersoner er:

• Tilbakekreving av helserefusjon som er utbetalt på feil grunnlag.
• Egenandeler og frikort som er feilberegnet.
• Krav etter behandling i utlandet, blant annet der Europeisk helsetrygdkort eller pasientrettighetsdirektivet er brukt feil.
• Krav mot helseaktører – leger, tannleger, fysioterapeuter og andre – der refusjon er krevd uten grunnlag. Disse kravene kan være store, og de rammer ofte enkeltpersonforetak. Se Enkeltpersonforetak: når bedriftsgjeld blir privat gjeld.

Krav fra Helfo som ikke blir betalt, kreves inn av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Skatteetaten har en egen temaside for krav fra Helfo, Garantikassen for fiskere og de fleste krav fra Nav.

Slik ber du om en betalingsavtale

Betalingsavtalen søker du hos Skatteetaten på skjema RF-1374 etter innlogging. Kriteriene er de samme som for andre krav Skatteetaten krever inn for andre: krav under 100 000 kroner skal nedbetales innen to år med minst 500 kroner i måneden, større krav innen fire år. Se Skatteetaten.

Slik klager du

Er du uenig i kravet, klager du til Helfo. Klagefristen og framgangsmåten står i vedtaket. Helfos vedtak kan påklages videre til Helseklage – Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Er du uenig i innkrevingen, klager du til Skatteetaten, som har egne klageskjemaer for trekk i inntekt, pant og motregning.

Kontakt

Helfo har et eget telefonnummer for privatpersoner, og et annet for helseaktører. E-postadressen til Helfo er bare for helseaktører, kommuner og andre profesjonelle samarbeidspartnere – Helfo opplyser selv at e-post fra privatpersoner ikke blir besvart. Derfor står e-postfeltet tomt hos oss. Som privatperson bruker du telefonen eller de innloggede tjenestene på helsenorge.no.

Sensitive opplysninger skal uansett ikke sendes på e-post.

Når kravet er ett av flere

Et Helfo-krav kommer sjelden alene. Har du krav fra flere offentlige etater samtidig, er poenget å få oversikt før du forhandler med noen av dem – ellers lover du bort penger du ikke har. Start med Slik skaffer du full oversikt over gjelden din og Slik setter du opp et budsjett som holder, og ta kontakt med den kommunale gjeldsrådgivningen. Den er gratis, og du finner kontoret i registeret over kommuner.

Krav etter behandling i utlandet

Dette er den vanligste overraskelsen for privatpersoner. Har du fått behandling i et annet EØS-land og brukt Europeisk helsetrygdkort, dekker kortet bare nødvendig helsehjelp hos offentlige behandlere på samme vilkår som landets egne innbyggere. Går du til en privat klinikk, eller reiser du ut for å få behandling, gjelder andre regler – og da kan Helfo kreve tilbake en refusjon som er utbetalt på feil grunnlag.

Regningen kan bli stor, og den kommer ofte lenge etter reisen. Får du et slikt krav, be om en skriftlig begrunnelse først, og kontroller hva som faktisk er utbetalt. Er kravet riktig, går sporet videre til betalingsavtale hos Skatteetaten.

Kravet mot helseaktører rammer også privat

Driver du praksis som fysioterapeut, psykolog, tannlege eller lege, og Helfo krever tilbake refusjon, retter kravet seg mot virksomheten. Er virksomheten et enkeltpersonforetak, er det ingen forskjell på foretakets gjeld og din egen – du hefter personlig med alt du eier. Se Enkeltpersonforetak: når bedriftsgjeld blir privat gjeld og Personlig ansvar for selskapets gjeld.

Denne artikkelen gir generell informasjon om norske regler og er ikke individuell juridisk eller økonomisk rådgivning. Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver, namsmannen eller en advokat i din egen sak.